Tel père, tel fils

...has the overall depth and tenor of a Lifetime movie.

...humane eye that finds emotion in the everyday: a chewed drinking straw, a broken toy. Utterly captivating.

Kore-eda returns to the subject of parents and children in this beautiful, melancholic paean to paternity, which sifts through issues of nature and nurture as gently as a hand passing through drifting sand.

...Kore-eda [besidder] en særlig evne til at visualisere de utallige usagte skuffelser, bebrejdelser og svig, der sidder med til bords hos enhver familie.

Min søns familie' er en særdeles livsbekræftende og hjertegribende film om tilværelsens forunderlighed og livets svære valg.

Hirokazo Kore-eda som tidigare bland annat gjort Efter livet (1998) har en fantastisk hand med barnskådespelare. Pojkarnas spel och utsatthet gör att jag identifierar mig med dem totalt.